Europas energiomstilling må ta utgangspunkt i realitetene i småskalafisket

For å oppnå klimanøytralitet innen 2050 kreves det ikke bare teknologisk innovasjon, men også en politikk som er solid forankret i sosiale, økonomiske og miljømessige realiteter. I denne sammenhengen er det avgjørende å forankre EUs energiomstilling i fiskernes og kystsamfunnenes erfaringer for å sikre både effektivitet og rettferdighet.

Partnerskapet for energiomlegging (ETP), som er opprettet av Europakommisjonen, har nylig publisert sine felles og sektorspesifikke betraktninger for å støtte utviklingen av Kommisjonens veikart for energiomlegging. Disse dokumentene er resultatet av en omfattende dialog i ETP-støttegruppene, og har som mål å identifisere felles prioriteringer, sektorutfordringer og områder for sektorovergripende samordning.

Seaglow-prosjektet fulgte denne prosessen tett, og to av konsortiets medlemmer bidro direkte som støttegruppekoordinatorer: Gorka Gabiña Iribar (Academia Working Group) og Marta Cavallé (Small-Scale Fisheries Working Group). Deres engasjement bidro til å sikre at både vitenskapelige bevis og realitetene i småskalafiskersamfunnene ble reflektert på en meningsfull måte i de endelige anbefalingene.

Småskalafiskerier i spissen for avkarbonisering

De betraktninger som ble utviklet av Arbeidsgruppen for småskalafiske (SSF) understreker et viktig budskap: Småskala, skånsomme fiskerier opererer allerede med et svært lavt karbonavtrykk og ligger derfor i forkant av energiomstillingen. I stedet for å bli behandlet som en sektor som må tilpasse seg eksternt utformede løsninger, bør SSF anerkjennes som en eksisterende modell for matproduksjon med lavt klimaavtrykk og plasseres i sentrum av europeisk fiskeri- og klimapolitikk.

Samtidig peker arbeidsgruppen på store strukturelle utfordringer som truer sektorens fremtid. Disse omfatter aldrende flåter og fiskebestander, begrenset tilgang til investeringer, synkende tilgang på fisk i kystnære farvann, begrenset tilgang til ressurser og markeder og økende fortrengning av andre aktiviteter i den blå økonomien. Hvis vi ikke tar tak i disse problemene, risikerer energiomstillingen å forverre eksisterende sårbarheter.

En sentral anbefaling er at det haster med å gjenopprette fiskebestandene, særlig i kyst- og kystnære farvann. Friskere bestander vil redusere energiforbruket betydelig ved å forkorte fisketurene og tiden til sjøs, samtidig som det vil forbedre den økonomiske levedyktigheten og bidra til naturlig karbonbinding i de marine økosystemene.

Marta Cavallé, koordinator for arbeidsgruppen for småskalafiske, sier           
“Småskalafiske er allerede en del av løsningen på Europas energiomstilling. Med sitt lave karbonavtrykk og nære tilknytning til kystøkosystemene viser de at klimaambisjoner, bærekraftig matproduksjon og livsgrunnlag i lokalsamfunnene kan forsterke hverandre. Men uten sunne fiskebestander, sikker tilgang til ressurser og skreddersydd offentlig støtte risikerer omstillingen å forbli teoretisk for mange småskalafiskere. Derfor er det en nødvendig forutsetning for oss at Europa utvikler en plan for å sikre en bedre fremtid for småskalafiskere ved å forbedre levedyktigheten, gjenopprette fiskeriene, anerkjenne eiendomsretten til SSF, gi rettferdig tilgang til ressurser og tilgang til markeder, gjennom en differensiert tilnærming til SSF og storskalafiske (LSF) som sentrale tiltak.”

Evidens, data og forskning som grunnlag for omstilling

I tillegg til sektorspesifikke anbefalinger, har forskningsorganisasjonene og Arbeidsgruppe for akademia understreker at energiomstillingen i fiskeri- og havbruksnæringen må underbygges av solid, felles og politisk relevant kunnskap. Anvendte forskningsresultater er fortsatt for ofte fragmentert på tvers av institusjoner og prosjekter, noe som begrenser mulighetene for innovasjon og bremser fremdriften.

Arbeidsgruppen fremhever behovet for å etablere harmoniserte og pålitelige mekanismer for deling av data om energibruk, utslipp og flåtekarakteristikker, knyttet til EUs bredere innsats for digital overgang og demonstrasjonsaktiviteter som fremmer kapasitetsbygging og bruk av ny teknologi og nye løsninger i sektoren. Å utvikle pålitelige referansestudier av EU-flåten, kartlegge energibehovet i ulike regioner og vurdere gjennomførbarheten av ulike omstillingsveier anses som viktige forutsetninger for å kunne sette realistiske, rimelige og differensierte mål for avkarbonisering. Å bygge tillit rundt datadeling er avgjørende for å sikre at overvåkingsrammeverkene støtter, snarere enn hindrer, sektorens engasjement.

Gorka Gabiña Iribar, koordinator for arbeidsgruppen for akademia, sier
“Energiomstillingen vil bare lykkes hvis den er basert på solid dokumentasjon og en klar forståelse av hvordan fiskeri- og havbruksnæringen faktisk fungerer. Dette krever bedre datadeling, pålitelige referanser, demonstratorer og et tettere samarbeid mellom forskere, interessenter, industri og beslutningstakere. Seaglow bidrar til dette ved å koble anvendt forskning med virkelige forhold, noe som bidrar til å sikre at omstillingsløpene er realistiske, regionalt tilpasset og basert på både vitenskapelig kunnskap og operativ erfaring.”

De felles ETP-betraktningene vil danne grunnlag for diskusjonene på Partnerskapskonferanse på høyt nivå om energiomstilling, som finner sted den 17. februar 2026 i Brussel (SPARKS-møte). Seaglows partnere vil delta og bidra til den politiske dialogen, og fortsette å kjempe for en energiomstilling som er rettferdig, evidensbasert og forankret i fiskeri- og kystsamfunnets realiteter.